Gravejournalistisk sone

Offentlig forum –En ny generasjon aktivister slår nå ring om de demokratiske og frihetlige idealene når de synes som mest truet, og den gjør det gjennom blogger, bøker og dokumentarfilmer på DVD, YouTube og Google Video, som avslører et strippet eller ikke-fungerende folkestyre og et ikke-granskende og unysgjerrig journalistkorps, som ukritisk biter på og videreformidler den aller billigste krigspropagandaen, som tar utgangspunkt i «9/11» – i angrepet den 11. september.

Av Torstein Viddal
penneknekt, frilufter og fritenker

Etter selv å ha skrevet og blogget om 9/11-syndromet siden oktober det året, ønsket jeg å bli bedre kjent med andre som har gjennomskuet krigsløgnene og ytret seg kritisk om dette, enten i riksmediene eller gjennom egne blogger. Resultatet er blitt en serie dybdeintervjuer under vignetten «Ugler i mosen». Denne artikkelen tar mål av seg å sammenfatte hovedpunktene i – eller skumme fløten av – disse intervjuene, som ble utført pr. e-post i tidsrommet april–juni 2007.

 

Elias Davidsson[1] jobber som organist og musikklærer i Reykjavik. Den jødiske antizionisten forteller at «terrorkrigen» for Islands vedkommende har ført til demilitarisering, i og med at US Army trakk seg ut etter over 60 år på øya. I stedet patruljerer nå norske jagerfly jevnlig luftrommet, slik at arabiske ekstremister med invasjonsplaner holdes i sjakk.

Du bidrar jo i den nye boken til James Fetzer, «The 9/11 Conspiracy»[2]. Hva er det du kaller «the double fraud» mot menneskeheten? Hvordan mener du terrorkrigen er et «dobbelt bedrag»?

Som jeg forklarer i boken, har vi to bedrag, det ene inni det andre. Det ytre bedraget er det som gjelder «terrortrusselen». I virkeligheten har terror aldri vært en trussel, annet enn når Staten selv har brukt terror (som under Robespierre, Stalin, Hitler etc). Småskala-terrorister står rett nok bak individuelle ofre og personlige tragedier. Det å angripe uskyldige mennesker er uansvarlig, uetisk og kriminelt. Terrorisme står imidlertid bare for en minimal andel av kriminaliteten. I Europa alene myrdes årlig rundt 20.000 mennesker. Av disse dør bare noen få titalls mennesker av terrorisme (hvis i det hele tatt). I fjor, for eksempel, i 2006, døde ikke en eneste person i Europa av terrorisme. Så det å hevde – som NATO og medlemslandene gjør – at terrorisme er en alvorlig trussel for Europa eller for verdensfreden, er en vulgær løgn. Det er bedrag.

Det andre bedraget er fortellingen om 9/11 som en massiv internasjonal terrorhandling, altså en handling planlagt og utført av en organisasjon ved navn al-Qaida som kjempet i islams navn mot Vesten. Denne fortellingen muliggjorde lanseringen av den bedragerske «krigen mot terror».

Kan du se inn i krystallkulen og si hvilke konsekvenser avsløringen av 9/11 vil få for NATO-landene, eller for en militærallianse som NATO?

Dette er et vanskelig spørsmål. Det er flere muligheter. Én er at NATO-landene vil finne en måte å isolere 9/11 og gjerningsmennene på, for å skjerme seg fra denne forbrytelsen (hevde at de ble ført bak lyset av gjerningsmennene). Dette vil være måten å redde NATO på. Mye avhenger av massemedias vilje til å følge opp.

En annen mulighet er at bevegelsen som satte søkelyset på 9/11 vil fortsette kampen mot dem som tåkela forbrytelsen, altså NATO, media og etablerte politikere. Jeg føler ikke at jeg er i en posisjon til å forutse konsekvensene av dette. Jeg ser det likevel som ønskelig at avsløringen av 9/11 vil føre til en bredere offentlig bevissthet om tildekkingens natur og omfang, og til en livskraftig bevegelse for demokratisk fornyelse. Dette avhenger i stor grad av sivilsamfunnet, fagbevegelsen, venstresiden, menneskerettsbevegelsen, fredsbevegelsen og kirkens vilje til å bidra i gjenoppbyggingen av et demokratisk samfunn og et ansvarlig politisk lederskap.

 

Mikael Wälivaara fra Kivik i Skåne er overbevist om at 9/11 kommer til å bli et viktig demokratisk vannskille. – Den dagen gikk The Powers That Be ganske enkelt for langt. Hva konsekvensene kommer til å bli, kan vi bare spekulere i. Men de kommer til å bli fundamentale.

Hva er din bakgrunn, og hva mener du med din overskrift på bloggen[3], om at «Den 11 september, 2001, föddes demokratin»?

Min bakgrunn er veldig bred – jeg har virkelig drevet med det meste – men jobber idag som speakerstemme på radio og TV, og som skribent, copywriter, frilansjournalist og oversetter. Blant annet er det jeg som har den svenske trailerstemmen på Canal+.

Overskriften min er du nok førstemann til å undre deg over! Og jeg som trodde den skulle være så provoserende. Jeg har allerede antydet svaret, den 11. september gikk makten ganske enkelt for langt. Den som velger å åpne øynene kan ikke lenger unngå sannheten. Og får vi tilgang til sannheten, må vi også ta ansvar for hva vi skal gjøre med den – vi kan ikke lenger gjemme oss bak uvitenhet. Det mener jeg lyder som et utmerket utgangspunkt for å skape et virkelig demokrati.

Kan man etter din mening si at 9/11 avslørte hvor illusorisk og arrangert «demokratiet» i virkeligheten er blitt? At det er en makt der som ikke bryr seg om hva vi vil eller mener? At de mediene vi har sett på som en hjørnestein i demokratiet ikke bryr seg om demokrati eller korrekt informasjon, men eksisterer for å øke volumet i sine eieres pengesekker? Hvordan tenker du deg at folkestyret nå kan komme på offensiven?

Jeg tror ikke vi har den ringeste anelse om hvor illusorisk og arrangert demokratiet alltid har vært. Makten ligger ikke hos politikerne, og den har nok heller aldri gjort det. Politikerne har vært den økonomiske elitens fortropp helt siden antikken.

Å tro at verdens rikdom på noe naturnødvendig vis bytter eiere med jevne mellomrom, slik at hele maktprosessen «starter på nytt» fra null, med nye hovedpersoner, er ikke bare naivt, det er en av maktens meget nøye uttenkte strategier. Forsøk heller å tenke deg den svimlende tanken at de kriminelle formuene som Romerrikets senatorer og pretorer samlet under seg, gjennom århundrene er forvaltet og forrentet av nøye utvalgte og hensynsløse arvtagere. At de kinesiske, japanske, indiske, persiske, mesopotamiske, moriske, jødiske, engelske, franske og tyske fyrstefamiliene langsomt og metodisk har beholdt makten sin – og ansatt intelligente filosofer for å narre folk flest til å tro at det ikke spiller noen rolle. Og vi må heller ikke innbille oss at de lar frie kriminelle grupper kontrollere våpen, smugling og narkotika – slike enorme likviditetsstrømmer vil de aldri gi fra seg!

Hva har vi da fremfor oss? En verden der religioner, ideologier, medier og parlament kontrolleres av personer som betales vel for å beskytte den virkelige makten.

Ta bare ett eneste eksempel: familien Rothschild[4]. Vi hører knapt snakk om dem. De dukker aldri opp i listene over verdens rikeste. Men siden slutten av 1700-tallet har de kontrollert de fleste banker, børser og råvaremarkeder. Om de bare har lyktes i å øke kapitalen sin med fem prosent årlig i løpet av denne tiden, noe som må sies å være temmelig pinlig om du kontrollerer verdenshandelen, så kan de være gode for flere hundre billioner – trillioner på engelsk – dollar idag. Hvorfor hører vi ingenting om dem i media?

Hva ser jeg så av muligheter for å bryte med dette? Eneste mulighet er kunnskap! Når sola skinner på trollet, sprekker det. Det viktigste er videre at vi innfører ansvar, for eksempel at alle politikere må tale under ed. Eller at alle renter tas bort.

Hvilke bøker, filmer, feeds og periodika vil du anbefale for massene, for å heve bevissthetsnivået rundt 9/11-syndromet?

Jeg mener informasjonsproblemet egentlig ikke går på å velge ut de rette bøkene, filmene eller avisene, men på å vekke en lengten etter å faktisk skaffe seg et eget verdensbilde.

Slik jeg ser det er 11. september nøkkelen til å åpne øynene. Forstår man og aksepterer man at 11. september ble gjennomført av USAs ledelse eller med dennes velsignelse, har man tatt seg over den første – og høyeste – terskelen for å begynne å revurdere hvordan virkeligheten virkelig ser ut. Nettsteder som 911truth.org, 911blogger.com, patriotsquestion911.com og Complete 9/11 Timeline er gode startpunkter. Og til tross for sine brister er filmen Loose Change[5] en beviselig fremgangsrik inngang, til like med Terrorstorm[6] av Alex Jones. Ellers anbefaler jeg varmt at man starter med min «UUAA Radio». Jeg tar også av og til feil, men når jeg blir gjort oppmerksom på det, er jeg nøye med å fortelle om det.

 

Leif Erlingsson – mannen bak bloggen Intelligentsians blockering[7] – er datakonsulent og bosatt i Botkyrka sør for Stockholm. Han begynte å skrive da han mente det var noe galt med fatteevnen til de profesjonelle journalistene – at han måtte gjøre hva han som et lite menneske kunne for å hjelpe oss å forstå hva som skjer med krigsløgnene.

Hva er en «false flag operation», hvilken forekomst og hvilket formål har slike operasjoner i historien, og hvorfor mener du man ikke kan få godt betalt for å skrive om dette i avisene?

Moderne kriger innledes med et bedrag, en provokasjon som ikke er det den ser ut til å være. Det er dette som kalles false flag operation. Hensikten med en false flag operation er dels å motivere egen befolkning, men samtidig å legitimere det man har planer om å gjøre overfor verdensopinionen. Ettersom alle kriger må legitimeres, kreves det nærmest uten unntak en slags false flag operation før de kan startes. Det er ganske enkelt en meget viktig del av oppskriften, en ingrediens man nødig glemmer å ha i.

Dette skal naturligvis være en hemmelighet, noe man absolutt ikke må avsløre for oss vanlige mennesker. Gjennom ulike strategier ser man til at media organiseres slik at det finnes bremseklosser, som enten er ute av stand til å forestille seg at det kan ha seg slik, og derfor stopper alle slike skriverier, eller også har man innforståtte medhjelpere som – oftest av ideologiske grunner – stopper alt materiale som anses å være for eksempel «amerikahat» eller «antisemittisme», eller lignende tankestoppere.

John Pilgers «Krigen mot demokratiet»[8] (The War on Democracy) ser ut til å bli en viktig brikke i den oppvåkningen mange nå går gjennom, når den settes opp i juni. Hans første helaftens doku beregnet på kinolerretet. Tror du denne kan danne en slags kjerne i en ny demokratibevegelse i Vesten, gjennom blogger, YouTube, fildeling og nettsteder som dokumentar.no?

John Pilgers film kan sikkert overbevise flertallet av dem som ser den, men de mest hjernevaskede – de velutdannede – kommer til å være de som har størst vansker med å ta den til seg. Jeg har personlig erfaring med denne kategoriens mer effektive indoktrinering, og hvor vanskelig den er å trenge gjennom.

Jeg er kritisk til Noam Chomsky, jeg regner ham som en illusjonist, som får mennesker til å omgå de viktige spørsmålene i samtiden, men ingen kan nekte for at han har sagt mye klokt. Derfor vil jeg sitere fra Milan Rai, Noam Chomsky — en politisk biografi, s. 177: «De intellektuelle klassene har tatt på seg oppgaven å forhindre vranglære. Men i og med dette har intelligentsiaen falt for sin egen propaganda. Intelligentsiaen er ‘det fremste midlet for effektiv indoktrinering’ og ‘tenderer mot å ha den svakeste forståelsen for hva som skjer i verden, og den viser faktisk ansatser til en slags institusjonalisert dumhet’. Påstanden om at de velutdannede er de mest hjernevaskede er ‘nærmest en selvfølge’, i følge Chomsky; utdannelse er i seg selv en slags indoktrinering. Dessuten er de velutdannede ‘utsatt for den stadige propagandastrømmen som i hovedsak rettes mot dem fordi de er viktigere enn andre og derfor må kontrolleres hardere’.»

Så, hva blir konsekvensen? Masser av mennesker kommer til å innse at vi i praksis har sensur og et ikke-fungerende demokrati. Men de som sist kommer til å ta dette til seg blir akademikere, politikere og mediefolk.

Det skyldes vel i høy grad at begrepet «demokrati» i seg selv er en krigssone, og en slagmark? Det er jo av hensyn til demokratiet vi er i Afghanistan og Irak, og av hensyn til demokratiet vi må bombe Iran… Ikke minst er det av hensyn til demokratiet at folkets røst ikke må høres, enten vi snakker om WTO i Seattle 1999 eller G8 i Rostock i juni. «Demokrati» er på sett og vis et okkupert begrep, så hvordan får vi forklart de uvaskede massene at det vi først og fremst trenger nå, er demokrati?!

Jeg trodde knapt mine egne øyne da jeg på to ulike skandinaviske blogger fant begrepet «folkevalgt diktator». Det ble brukt om den blant folket svært populære, men blant Venezuelas elite svært forhatte Hugo Chavez. Det som gjør Chavez til «antidemokrat» er åpenbart at han prioriterer vanlige velgeres interesser fremfor pengeinteressene. Disse bloggerne skrev bare i klartekst det som ellers er underforstått, nemlig at selve ordet «demokrat» nå brukes om dem som er for såkalt frihandel, samt at en «demokratisk leder» er omdefinert fra å være en leder valgt av folket til en leder som støtter pengeeliten.

Om vi ikke forsvarer ordene, kommer de til å tas ifra oss. Det pågår en krig for å desarmere ordene, gjennom å tømme dem for mening. Eller gjennom å snu meningen på hodet. Uten ord og begreper kan vi ikke tenke. For å kunne tenke, og for å hjelpe hverandre med å tenke, må ordene forsvares. Begrepene forsvares. Og det besvarer kanskje spørsmålet ditt, om hvordan vi skal forklare at det er demokrati vi trenger: Gjennom å forklare hva begrepet innebærer. Gjennom å forsvare dets rette betydning. Og gjennom å lære bort hvordan man gjennomskuer begrepspervertering. En ny folkeopplysning, rett og slett.

 

Niels Harrit arbeider som lektor ved Kemisk Institut, Københavns Universitet. Han forteller at hans kjæreste høsten 2006 fikk tilsendt tre DVDer anonymt. – De viste seg å inneholde henholdsvis foredrag med Steven E. Jones og David Ray Griffin, samt produksjonene 9/11 Eyewitness[9] og Painful Deceptions[10]. Siden har det vært umulig å fornekte virkeligheten.

Jeg har skrevet og 31. mars i år fått trykt en kronikk i dagbladet Information, «Det syvende tårn»[11]. Dette var første gang emnet ble behandlet i den danske dagspresse. Nå samler jeg materiale til et foredrag som kan modifiseres utfra målgruppe. I første omgang gjelder det for meg å komme i dialog med teknisk-naturvitenskapelige eksperter.

Tenk at det skulle gå 5 1⁄2 år før dansk presse tok opp denne tråden! Hvordan tror du det gikk til, at det skulle ta så lang tid for mediene å finne dette interessant? Og har du mottatt noen tilbakemelding på kronikken i Information, fra media, kolleger, venner og familie?

«Interessant» er ikke et relevant ord i denne sammenheng. Kronikken ble møtt med den store taushet i offentligheten. Kun enkelte tilbakemeldinger fra under ti nære venner. Jeg visste godt at emnet var både kontroversielt og farlig, men at det overhode ikke er kommet reaksjoner i det offentlige rom, syns jeg nok er bemerkelsesverdig.

 

Rolf Kenneth Myhre[12] er fagbokforfatter med base i Sarpsborg. Hans inngangsport til 9/11-skandalen var en kronikk han leste i Klassekampen av Linn Stalsberg, der hun beskrev en video hun hadde sett av Eric Hufschmid, Painful Deceptions.

Hva er etter din mening de største hindringene for en fullstendig avsløring av 9/11-regissørene?

Det viktigste hinderet mot avsløringen av 9/11-regissørene er mainstreammedia, nettopp fordi de er oligarkenes forlengede arm. De aller fleste aviser, tidsskrifter, forlag og TV-kanaler eies av oligarkene. Den fordummingsprosessen journalistikken har vært gjennom de siste tiårene, der de hvert år setter nye rekorder i lavmål, er intensjonell og styrt.

Hindring nr. 2 er etter min mening venstresidens og de venstreintellektuelles svikt. Som eksempler kan nevnes den amerikanske lingvisten Noam Chomsky og den britiske journalisten George Monbiot. Venstresiden svikter fordi dens verdensbilde ikke inkluderer tilstedeværelsen av et oligarki i Europa og USA. I det øyeblikk en venstreintellektuell erkjenner oligarkiets eksistens og virksomhet i Vesten, og begynner å skrive herom, blir han umiddelbart stemplet som «konspirasjonsteoretiker». Det innebærer et stort fall i status og boksalg, så ingen venstreintellektuell ønsker å bli gjenstand for en slik omklassifisering.

Hindring nr. 3 er at 9/11-regissørene har engasjert desinformasjonsagenter, som i stor grad har greid å forføre 9/11-sannhetsbevegelsen. Både «9/11 Truth», Jim Hoffman og Steven E. Jones anklages for å være agenter. Noen agenter driver med skadebegrensning ved å fremme LIHOP (krefter i USA lot det skje med vilje) for å hindre en folkebevegelse til MIHOP (krefter i USA fikk det til å skje med vilje). Noen agenter prøver å fremme den tåpelige idé at vi ikke bør trekke noen som helst konklusjoner før en uavhengig, internasjonal granskningskomité dannes en gang i en fjern fremtid.

Hindring nr. 4 er at 9/11-regissørene med allverdens ressurser til rådighet faktisk utførte en del imponerende «tryllekunster», i tillegg til at de benyttet seg av ikke-konvensjonelle våpen av ukjent type. Så selv uten de hindringer som er nevnt over, er det sannsynlig at 9/11-sannhetsbevegelsen ville blitt splittet og fragmentert i ulike leire. Og det er sannsynlig at disse leirene – som nå – ville brukt mer tid på å klubbe hverandre ihel gjennom såkalt «debatt», enn på å prøve å nå sannheten gjennom åpen og kreativ dialog.

I oktober 2001 kastet tre unge menn papirfly mot USAs ambassade i Oslo. Selv om jeg ikke var til stede, vil jeg anta at samtlige fly som traff veggen, ga etter og falt ned. Stein er jo endel tykkere enn papir. På samme vis skulle en vel tro at stålbjelker er tykkere enn aluminiumsskroget på et Boeing-fly? Ville man ikke da normalt anta at hele eller i alle fall deler av passasjerflyet ville slås av veggen på World Trade Center og falle ned, som en spurv mot vinduet?

Tiden er nå moden for å konstatere med 100 prosents sikkerhet at ingen Boeing-passasjerfly styrtet i 9/11-dramaet. Likevel, opptil tre ubemannede fly kan ha styrtet. Det er utelukket at et fly av noe som helst slag styrtet i Shanksville i Pennsylvania. Etter å ha sett PentaCon-filmen[13] er det fristende å si at heller ikke Pentagon ble penetrert av noe som helst slags fly.

Joda, du har helt rett: Enten må to spesialkonstruerte fly med ganske så usedvanlige egenskaper ha styrtet inn i Tvillingtårnene, eller så er vi blitt rundlurt gjennom et uhyre profesjonelt og velregissert show – som «Shanksville-styrten» og «Pentagon-styrten» – som ikke inkluderte flystyrt.

Når det gjelder analyser av vitner og av de 36 eksisterende videoopptakene om hva som rammet WTC2, kan vi som utgangspunkt ta en artikkel av Marcus Icke, «The WTC2 Media Hoax»[14]. Han bruker et flysimulatorprogram og lar en Boeing 767-200 fly inn i WTC2. Han sammenligner så bildene og utfallet herav med bilder og utfall når han programmerer inn dataene fra de mange fotografier og videoopptak – som hevdes å være genuine – av flyet som fløy inn i WTC2. Konklusjonen er fascinerende: De aller fleste bildene og videoopptakene kan avvises som fabrikasjoner og manipulerte opptak. De ekskluderer hverandre når det gjelder den eksakte formen på flyet, flyets bane og hastighet. Det synes å ha vært mange forfalskere som har laget hver sin forfalskning. Hver forfalsker har gjort sine personlige valg og småfeil, og ingenting tyder på at de har samarbeidet med hverandre.

Purister og researchere – og også nysgjerrige journalister – oppfordres til å lese samtlige intervjuer i kontekst, i sin helhet med linker og uavkortede resonnementer, på homepage.mac.com/penneknekt

Fotnoter

1. aldeilis.net – Davidsson deltar også på Christianssand Protestfestival 6/9 i år
2. 911scholars.org/#Books
3. UUAA Radio, uuaaradio.blogspot.com
4. The History of the House of Rothschild, thetruthseeker.co.uk/print.asp?ID=4277
5. loosechange911.com
6. video.google.com/videosearch?q=terrorstorm
7. blog.lege.net
8. johnpilger.com
9. 911eyewitness.com
10. erichufschmid.net
11. fredsvagt.dk/om/syvende
12. rolfkenneth.no
13. thepentacon.com
14. www.911research.dsl.pipex.com/ggua175